LIVSSTILSENDRING


Å legge om livvstil må gjøres litt og litt om du ønsker å oppnå varige endringer.  Mange vil kunne ha positive effekter av små endringer på flere områder i livet; du kan oppleve å få mer energi, bedre humør, bedre søvn og redusert risiko for mange sykdommer.  I mange tilfeller vil en livsstilsendring kunne ha positiv innvirkning på langvarige smerter. 


Sammen lager vi en plan for hva du bør fokusere på og hva som vil fungere for deg i ditt liv.


Det kan være knyttet til for eksempel aktivitet, kosthold og stressmestring 

KOSTHOLD

Hva du spiser har stor innvirkning på hvordan du har det!


Det tilbys enkel veiledning i forhold til kosthold, ut fra Helsedirektoratets anbefalinger. 


-Øk din kunnskap om matvarer og matvaregrupper

-Hvordan gjøre gode valg i hverdagen 

-Hjelp til kartlegging av og endring av matvaner


STRESSMESTRING


Hva fyller opp energinivået ditt?

Hva trekker energien ut av deg?

Lær teknikker for avspenning

Lær om energiøkonomisering

Hva er viktig for deg å inkludere i livet ditt?

Er det noe du kan sette på pause eller ta vekk?


Sammen kan vi jobbe med å finne ut hvordan du kan takle stresset i ditt liv på en mer positiv måte





LANGVARIGE SMERTER

Langvarige smerter defineres av å ha vart i over 3 mnd. Forskningen har altså gått bort fra begrepet "kronisk" , for å understreke at man kan bli bedre også av langvarige smerter. 


Smertene kan ha opphav i en fysisk skade, men det trenger ikke være noen sammenheng mellom grad av evt skade og grad av smerte. Smerten er uansett helt reell, og er en oppfattelse nervesystemet har av at det er fare på ferde.

Årsaker til at smerter blir langvarige, inkluderer: 

- Arv og miljø

- Kroniske betennelsesreaksjoner

- Langvarig bruk av smertestillende

- Fysiske belastninger over tid

- Bivirkning av annen behandling, f.eks kirurgi og cellegift

- Overvekt

- Angst og depresjon

- Søvnvansker


Vi kan bidra til flere av de anbefalte tiltakene! 


Anbefalt behandling for langvarige smerter inkluderer

en kombinasjon av flere av følgende: 

-behandlingsrettet mot den primære sykdommen som gir smerte

- fysioterapi

- psykologiske tilnærminger 

- mestringstrening

- stimuleringsteknikker, som TENS og triggerpunktbehandling

- smertestillende legemidler

- kirurgiske teknikker 

OPPTRENING

 

Om du har hatt et funksjonsfall av ulike grunner, planlegger operasjon eller er operert, kan jeg bidra i din opptrening.  

 

 

FUNKSJONSFALL kan komme etter en akutt hendelse, som et brudd, en infeksjon eller et slag. Funksjonsfall kan også komme mer gradvis over tid som følge av for eksempel kronisk sykdom, langvarige smerter eller en passiv livsstil. Uavhengig av årsak, kan man nesten alltid trene seg opp igjen til et høyere nivå enn man er nå. 


 

OPERASJONER er en påkjenning på kroppen. Om du klarer å trene deg opp før en planlagt operasjon, vil jobben etterpå bli enklere. Om du er ferdig operert, er det lurt med litt eller mye veiledning på vei tilbake i best mulig funksjon. 

 


HVA SIER FORSKNINGEN?

 

Forskning om opptrening etter Covid-19

Det kommer stadig nye oppdateringer i forhold til opptrening og rehabilitering dersom du har hatt Covid-19 og opplever at symptomer hindrer deg i hverdagen. Mange opplever redusert fysisk form, lite energi, endret matlyst og en følelse av å ikke "være seg selv". All oppfølging må tilpasses etter sykdomsforløp og nåværende funksjonsnivå. 


Fokus vil være å finne riktig balanse mellom aktivitet og hvile, og bygge opp muskulatur og utholdenhet gradvis, tilpasset pasientens målsetninger, ønsker og funksjon. 


 

 



 

Forskning om pust

Det gjøres en del forskning på pust og stress. Forskningen tyder på at det er positivt for stressnivået vårt å puste langsomt og med magen. Det er en effektiv måte å roe ned pusten. 


Når kroppen opplever å være stresset over tid, er stadig det sympatiske nervesystemet koblet på. Kroppen er i beredskap og klar for å løpe. Funksjoner som fordøyelse, hvile og restitusjon blir satt på vent. (klide: nhi.no) For å komme over til det parasympatiske nervesystemet, og gi kroppen signaler om hvile, kan for eksempel 5 rolige, dype pust være en god teknikk.

 

Forskning om hofte- og kneartrose

 Retningslinjer for behandling av artrose ("slitasjegikt") i hofter og knær er trening, kunnskap og eventuelt vektreduksjon. Forskning viser at dette kan utsette eller hindre behov for operasjon.


Operasjon anbefales hvis det er betydelig funksjonsnedsettelse, redusert livskvalitet og manglende effekt av ikke-kirurgisk behandling. Forskning tyder på at opptrening etter operasjon blir enklere dersom en trener før operasjonen.

 

 

Forskning om korsryggsmerter

Internasjonale retningslinjer og nyere forskning anbefaler ikke medikamentell behandling som en del av grunnbehandlingen.


Ved uspesifikke korsryggsmerter med eller uten utstrålende smerter er anbefalingene å være i aktivitet. De fleste ryggsmerter går over uten behandling.


Ved langvarige plager anbefales veiledet trening og kognitiv atferdsterapi i tillegg.  Spinal manipulasjon, massasje, akupunktur og medikamentell behandling (NSAIDS) anbefales eventuelt i tillegg. Bruk av paracet frarådes på grunnlag av manglende bevist effekt.


Bildediagnostikk bedrer sjelden forløpet ved korsryggsmerter.

(kilde: Legeforeningen)